Takket være min gode venn Odd Elvesveen, kom jeg meg inn til Mamre i går ettermiddag. Mamre er navnet på bønnekoia, som Gud gav meg gjennom noen merkelige hendelser for noen år siden. Dette var årets første tur. Store snømengder har gjort det umulig for meg å ta meg inn dit, men nå bar skaren oss såpass godt at det var mulig å komme frem. Det var så godt å se koia igjen, og kunne ta den i bruk. Nå tar det ikke lang tid å varme opp det lille rommet. En Jøtulovn i det ene hjørnet sørger for det. Vi bad sammen og leste fra Guds ord. Jeg gleder meg til snøen nå blir borte og jeg kan begynne å bruke dette bønnestedet igjen. I løpet av året håper jeg også det skal bli mulig å få utvidet den ene brisken, slik at det er mulig å kunne legge seg nedpå litt for å sove. Mine legemlige krefter er ikke så store, så jeg trenger mye hvile, og det ville ha vært flott å kunne legge seg nedpå litt og sove i det flotte landskapet som omgir koia. I løpet av vinteren er det hugget ut enda mer av skogen ned mot innsjøen, så nå har jeg kjempeflott utsikt. Åpner jeg koiedøra har jeg utsikt til både innsjøen og til åsene som omgir dette stedet. Bedre kan det ikke bli! Årets store bønneprosjekt er en kano, som jeg håper kan ligge nede ved innsjøen her og som kan brukes til rekreasjon. Bønnekoia brukes også av noen nære venner, og kombinasjonen av bønn, hvile og rekreasjon er kjempeflott.
0 Comments